Den internasjonale jakten på naziforbrytere er blitt trappet opp de siste årene, men norsk lov kan i dag ikke brukes mot mistenkte fra andre verdenskrig.

For andre år på rad har antall igangsatte etterforskninger av krigsforbrytere fra nazitiden økt. Det viser årsrapporten fra Simon Wiesenthal-senteret, skriver Vårt Land.

Fra april 2009 til mars 2010 steg antall pågående saker fra 706 til 852, og siden januar 2001 er 78 krigsforbrytere fra nazitiden blitt tiltalt over hele verden.

Hva synes du om den norske foreldelsesfristen? Delta i debatten nederst i artikkelen!

Men norsk lovgiving gir ikke anledning til å følge opp slike forbrytelser ettersom den lengste foreldelsesfristen er 25 år fra det året det straffbare forholdet tok slutt.

Dette føyer Norge til en liste over land som ikke har vilje til å etterforske krigsforbrytelser fra nazitiden, eller som ikke har lovverk til det.

- Siden vi ikke har mistenkte for lovbrudd fra nazitiden i Norge, har vi ikke prioritert pågang for å få endret norsk lovverk, sier leder av Wiesenthal-senterets kontor i Israel, Efraim Zuroff.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch bekrefter at naziforbrytelser fra andre verdenskrig er foreldet i Norge, men sier at loven åpner for at personer som oppholder seg i Norge, kan overleveres til Den internasjonale straffedomstolen hvis den anmoder om dette.

Senest i desember i fjor kom Høyesterett fram til at de nye lovparagrafene om krigsforbrytelser og lovbrudd mot menneskeheten ikke kan brukes på forhold som er begått før loven trådte i kraft 7. mars 2008.

vg.no